Ortoser kan være støttebandasjer eller skinner. Ortoser skal gi støtte, stabilisere eller øke funksjon, dette ofte sett i sammenheng med en kroppsdel.
Vi grupperer i hovedsak ortoser ut fra hvilken kroppsdel de er tenkt å omslutte/støtte.
Dette er i hovedsak følgende områder:
Vi bruker ofte betegnelsen AFO = Ankel-Fot-Ortose. Ankelortoser kan gi støtte, korrigere eller forbedre funksjon i fot og ankelområdet.
Pasienter som har hatt slag eller ryggmargsskade kan få det som kalles «droppfot»/hengefot. En ortose for droppfot bedrer løftet under gange slik at det er mindre fare for å snuble i dørstokker, teppekanter eller andre lave hindringer som en vanlig klarer å unngå.
Noen diagnoser/tilstander hvor en AFO kan være til hjelp:
Kneortoser brukes ofte ved leddbåndskader og instabilitet i og rundt kne.
Personer med slitasjeskader (artrose) kan ha god nytte av ortose som korrigerer stilling i kneleddet.
I noen tilfeller lages kne og ankelortoser i samme skinne og kalles da for KAFO = Kne-Ankel-Fot-Ortose.
Noen tilstander/diagnoser som kan ha nytte av en KO:
Korsetter og halskrager er aktuelle for pasienter med skader, slitasje eller nedsatt styrke og funksjon i halsrygg ned til korsrygg.
Korsetter kan være laget i stoff eller ulike kombinasjoner av plast og andre materialer.
Noen tilstander og diagnoser hvor korsetter og halskrager kan være til hjelp:
Her er det ofte ortoser som skal støtte opp og stabilisere. Alt fra enklere fingertoser til mer omfattende albue-skulderortoser. Noen av de vanligste årsakene til behov for arm og håndortoser:
Behandlingsortoser og ortoser som er ment for kortere bruk, som f.eks. etter operasjoner.
Slike dekkes ikke av NAV.
Eksempler på behandlingsortoser som ikke dekkes av NAV:
